Det store og Lille kretsløpet

Først puster vi inn luft. Derfra går luften til lungene, hvor den kommer til alveolene. Der skjer det en gassutveksling i alveolene. Luften går derfra og videre til venstre forkammer via lungevenene. Fra venstre forkammer går det ned til venstre hjertekammer via seilklaffene. Seilklaffene sørger for at blodet ikke pumpes feil vei. Videre går blodet opp til Aorta, hvor blodet pumpes ut til hele kroppen. Dette er da starten på det store kretsløpet. I det store kretsløpet pumpes blodet rundt til kroppens celler. Rundt cellene ligger det kapillærer, og det skjer en gassutveksling mellom kapillærene og cellene. Gassutvekslingen sørger for at blodet blir O2-fattig, og går derfra og øvre og nedre hulvene. Herfra går blodet videre høyre forkammer. Videre fortsetter blodet til høyre hjertekammer. Fra hjertekammeret går blodet til lungearterien via lommeklaffen. Lommeklaffen passer på at blodet ikke forsvinner tilbake til høyre hjertekammer, for det blir feil vei. Dette er slutten på det store kretsløpet. Det O2-fattige blodet går via lungearterien til lungene, hvor det skjer en gassutveksling. Luften går fra lungene og ut munn, og det er denne luften vi puster ut.

Læringsmål kapittel 9 - Respirasjonsorganene

Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:

Vi puster for å få oksygen til cellene i kroppen, og for at vi skal kvitte oss med karbondioksiden som er i kroppen. Måten vi puster på er at vi bruker mellomgulvet og brystkassa. Mellomgulvet, en muskel som ligger under lungene, går ned når vi puster inn, og dytter lungene fremover. Det er derfor brystkassa går opp og ned når vi puster.
Det som skjer når vi puster inn er:
- mellomgulvet går ned
- brystkassa går utover
- lungene blir fylt med luft og følger mellomgulvet og brystkassa.

Det som skjer når vi puster ut er:
- mellomgulvet går opp
- brystkassa går inn
- luften i lungene blir presset ut, og lungene følger brystkassa og mellomgulvet. 

Fortell om oppbygning og funksjon av luftveiene og lungene:

Oppbygningen av luftveiene og lungene består av nesa og nesehulen, svelget og strupen, luftrøret og luftrørgreinene, lungene og respirasjonsmusklene.

NESA OG NESEHULEN:

Dette er den første delen som lufta passerer når den er på vei til lungene. Her blir luften renset, varmet og fuktet. For at kroppen ikke skal miste så mye varme, så tar nesa opp varme.
Innvendig er nesa og nesehulen dekket av en slimhinne med små flimmerhår. Flimmerhårene fanger opp støv og skitt fra luften vi puster inn, slik at vi ikke skal få for mange skadelige gasser i lungene. Luften blir fuktet ved at slimhinna stadig har slimhinnedannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp luften vi puster inn.
Det er små luftfylte hulrom i nesehulen, og disse kalles bihulene. Bihulene sørger for klang når vi snakker, og disse befinner seg over og ved siden av nesehulen

SVELGET OG STRUPEN:

Det neste luften passerer på veien ned til lungene er svelget og strupen. Det er her åpningen fra nese og munn møtes, og dette er grunnen til at vi kan puste gjennom både nesa og munnen, men hvis vi puster gjennom munnen, så blir ikke luften renset, varmet og fuktet. 

I strupen skilles luftrør og spiserør. Når vi spiser eller drikker så er det et lokk, strupelokket, som legger seg over luftrøret når vi svelger, slik at vi ikke får mat i feil rør.
I strupen befinner stemmebåndet seg. Når vi prater så strammes stemmebåndet, samtidig som vi prater. Lyden blir til ord ved at stemmebåndet vibrer ved hjelp av tunga, leppene og munnhulen.

LUFTRØRET OG LUFTRØRGREINENE:

Etter strupen kommer lufta til luftrøret. Måten luftrøret er oppbygd opp er av hesteskoformede bruskringer, og dette gjør at luftrøret alltid er oppe.
Luftrøret deler seg i to, venstre og høyre hovedluftrørgrein(også kalt hovedbronkie), og går deretter til høyre og venstre lunge.
Det er også bruskringer i hovedbronkiene og de største bronkiene. Det bronkiene består av er en slimhinne som er dekket med flimmerhår. Slimhinna produserer slim hele tiden, og måten slimet blir fraktet mot svelget, er ved hjelp av flimmerhårene.

LUNGEBLÆRENE - LUNGENE:
De tynne bronkiene ender i små lungeblærer som kalles alveoler, og alveolene kan sammenliknes med små drueklaser. Alveolene blir tilsammen lungene. Det er tilsammen rundt 300-400 millioner alveoler i kroppen vår.
Måten alveolene er oppbygd på er av en tynn hinne, og de er omgitt av kapillærer. Den tynne hinna gjør at det er mulig for oksygenet å trenge gjennom alveoleveggen, og videre inn i blodet og til slutt binde seg til hemoglobidet, som befinner seg i de røde blodcellene. Karbondioksid gjennomgår den samme runden, bare i bakvendt rekkefølge.




Den luften vi puster inn inneholder ca. 20% oksygen, mens når vi puster den ut, er det ca. 16% oksygen igjen. Luften vi puster inn består ellers av 79% nitrogen og 1% av andre gasser.
Det meste i brystkassa blir fylt av lungene, og lungene befinner seg fra øverste ribbein og ned til mellomgulvet. Andre organer som også befinner seg i brystkassa er spiserør, hjertet og blodårer. 




LUNGEHINNA:
Lungehinna ligger rundt hver lunge og består av en dobbelt bindevevshinne med væske imellom.
Det er den innerste delen av hinna som er festet til lungene, mens den ytterste delen er festet til mellomgulvet og brysthulen. Mellom den ytterste og innerste delen er det et svakt undertrykk, og dette gjør at lungevevet holder seg utstrekt.


RESPIRASJONSMUSKLER:
Det er disse musklene vi bruker når vi puster, som vil si at det er ribbeinsmusklene og mellomgulvet. Mellomgulvet dras ned mot magen når mellomgulvet trekker seg sammen og dette fører til at brystkassa hever seg. Brysthulen utvides av ribbeinsmusklene når de trekker seg sammen. Brystkassa utvides av resspirasjonmusklene, og dette fører til at det skapes et undertrykk slik at lufta strømmer ut til alveolene.
Når vi puster inn bruker vi musklene, og når vi puster ut slapper musklene av.
Voksne puster normalt ca 15 ganger i minuttet når de hviler.
Storebarn puster normalt 20 ganger i minuttet, imens spedbarn puster rundt 40 ganger i minuttet. 


Respirasjonstiden blir regluert i respirasjonssenteret som befinner seg i hjernestammen Pusten kan holdes i en kort tid fordi man kan styre respirasjonsmuklene bevisst. 








Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene.

Det som skjer i gassutvekslingen er at O2 kommer inn i lungeblæren, og går gjennom alvoleveggen og ut i blodcellene som er i blodet. Etter at blodet har vært i rundt i kroppen består det av veldig mye CO2. CO2 går igjennom alvoleveggen og inn i lungeblæren og videre oppover til lungene, lungegreinene og videre til det kommer til nese/munn, og pustes ut. 

Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.
Oksygen er cellenes drivkraft. Hvis ikke cellene får oksygen, så vil de slutte å fungere/jobbe, dette medfører da at man kan dø, fordi det er cellene som "skaper liv i kroppen"

Læringsmål kapittel 9 - skjelettet, knokler, ledd og muskler

Gjøre rede for skjelettets oppgaver:
Hovedoppgaven til skjelettet er å være et reisverk. hvis vi ikke hadde hatt skjelett hadde kroppen bare falt helt sammen. En annen viktig oppgave for skjelettet er å beskytte indre organer. Eksempler på dette er
- hodeskallen: beskytter hjernen, lillehjernen og hjernestammen.
- ribbein: beskytter hjertet og lunger.
- bekken: beskytter de indre kjønnsorganer, blære og buk-organer (tarmer, urinblære osv.)
- ryggsøylen: beskytter ryggmargen
Skjelettet lager også bevegelse, og det er et lager for fosfat og kalsium. Inne i skjelettet blir det også laget røde- og hvite blodceller og blodplater, noe som medfører at dette er en del av oppgavene til skjelettet.


Sette navn på 12 av skjelettets knokler:

Tegner og forklarer oppbygningen av en knokkel:

Det er ca 200 knokler som skjelettets består av.
Knoklene deles inn i 3 grupper. Disse heter  rør knokler, uregelmessig knokler og flate knokler.

Rør knokler:  Disse knoklene er de knoklene som vi har i armer, bein, føtter, hender og kragebeinet. Disse knoklene kan sammenlignes med rør eller hundebein.

Uregelmessige knokler:  Disse knoklene er ryggvirvlene og knoklene vi har i hånd- og fotroten.

Flate knokler:  Flate knokler er disse knoklene som danner hodeskallen, skjelettet i ansiktet, ribbeina, brystbein, bekkenet og skulderbladene. 

Knokkelen er delt inn tre deler, og det er endestykke som er øverst på "hodet" til knokkelen. Den lengste og tynneste delen på knokkelen heter skaft og nederste delen av knokkelen er endestykke.
 Knokkelen består av:
- Leddbrusk som befinner seg helt øverst i det øverste endestykke og helt nederst på det nederste endestykket av knokkelen.
- Vekstskive som befinner seg i det svampeaktige området i knokkelen. Vekstskiven forsvinner etter hvert som man vokser, og denne er her for at knokkelen skal vokse seg større. Når knokkelen er ferdig vokst så forsvinner vekstskiven.
- Svampeaktig beinvev, også kalt spongiøst beinvev med rød beinmarg er det som ende stykkene består mest av. Dette sammenlignes med en svamp, fordi det er mange hullrom i beinvevet.. Her dannes det røde og hvite blodceller og blodplater.
- Gul beinmarg ligger i sentrum av skaftet. Gul beinmarg inneholder fettceller og det er en del næringstoffer der.
- Kompakt beinvev er det som ligger rundt i hele knokkelen. Dette er helt kompakt, som vil si at det er sammenklemt og hardt. Det skal være nesten umulig å brekke dette, men det skjer (feks. brekt arm).
- Beinhinne er en tynn hinne som ligger utenfor knokkelen. Det er dette som får knokkelen til å vokse i bredden.


Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen: 
Et ledd er en forbindelse mellom to eller flere knokler. Leddet gjør at knoklene henger sammen, og passer på at knoklene ikke gnisser mot hverandre, noe som kan forårsake slitasje eller skade på knokkelen. Vi har to typer ledd, det er ekte og uekte ledd.

EKTE LEDD:
Det som kjennetegner ekte ledd er at det er stor bevegelse i leddet. Åpningen som er mellom knoklene kalles leddhule eller leddspalte. For å se forskjellen på ekte ledd og uekte ledd så ser man om det er leddhule ved leddet; hvis det er det, så er det ekte ledd, hvis det ikke er det så er det uekte ledd.

UEKTE LEDD:
Dette er ledd hvor det er lite eller ingen bevegelighet. Dette skyldes liten avstand mellom knoklene. Denne typen ledd har ikke leddhule/leddspalte.
Uekte ledd deles inn i to grupper: bruskforbindelse(som befinner seg mellom brystbein og ribbein) og bindevevsforbindelse (som er mellom knoklene i hodeskallen).


Gjøre rede for musklenes oppgaver:
Musklene har to oppgaver. Den første oppgaven er å holde kroppen oppe, for uten skjelett hadde kroppen falt sammen og vært som en ball. Den andre oppgaven er å skape bevegelse og trekke seg sammen.


Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:

-      SKJELETTMUSKULATUR: Skjelettmuskulatur er de musklene vi bruker når vi beveger kroppen. Disse er festet til skjelettet via sener og denne type muskel er viljestyrt. De er disse fordi når vi vil bevege den muskelen, så kan vi det. Senene som holder skjelettmusklene sammen med skjelettet er ikke elastiske og de består av kraftig bindevev. Disse musklene får beskjed fra hjernen gjennom en nerve om hva de skal gjøre.     

-    GLATT MUSKULATUR:                       

      Glatt muskulatur finnes i indre organer og i blodåreveggen. Evnen til denne muskeltypen er at de kan trekke seg sammen, og dette fører til at huden blir hvit (som på hendene). 

      Oppgavene disse musklene har, foregår i de indre organene. Det som oppgaven er, er å elte maten i magesekken, tømme galle ut i tarmen og  frakte urin fra nyrene til urinblæren. Denne muskelgruppen er derfor ikke viljestyrt.

-     HJERTEMUSKULATUR: 
Hjertemuskulatur er hjertets eget muskelvev, og finnes bare i hjerteveggen. Når denne muskelen trekker seg sammen, så presser det blod fra hulrommene i hjertet ut til pulsåren, mens når denne muskelen hviler, så fylles hulrommene i hjertet med blod. Hjertemuskelen arbeider hele livet og denne er ikke viljestyrt. 

Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen: