Hovedoppgaven til skjelettet er å være et reisverk. hvis vi ikke hadde hatt skjelett hadde kroppen bare falt helt sammen. En annen viktig oppgave for skjelettet er å beskytte indre organer. Eksempler på dette er
- hodeskallen: beskytter hjernen, lillehjernen og hjernestammen.
- ribbein: beskytter hjertet og lunger.
- bekken: beskytter de indre kjønnsorganer, blære og buk-organer (tarmer, urinblære osv.)
- ryggsøylen: beskytter ryggmargen
Skjelettet lager også bevegelse, og det er et lager for fosfat og kalsium. Inne i skjelettet blir det også laget røde- og hvite blodceller og blodplater, noe som medfører at dette er en del av oppgavene til skjelettet.
Sette navn på 12 av skjelettets knokler:
Tegner og forklarer oppbygningen av en knokkel:
Det er ca 200 knokler som skjelettets består av.
Knoklene deles inn i 3 grupper. Disse heter rør knokler, uregelmessig knokler og flate knokler.
Knoklene deles inn i 3 grupper. Disse heter rør knokler, uregelmessig knokler og flate knokler.
Rør knokler: Disse knoklene er de knoklene som vi har i armer, bein, føtter, hender og kragebeinet. Disse knoklene kan sammenlignes med rør eller hundebein.
Uregelmessige knokler: Disse knoklene er ryggvirvlene og knoklene vi har i hånd- og fotroten.
Flate knokler: Flate knokler er disse knoklene som danner hodeskallen, skjelettet i ansiktet, ribbeina, brystbein, bekkenet og skulderbladene.
Knokkelen er delt inn tre deler, og det er endestykke som er øverst på "hodet" til knokkelen. Den lengste og tynneste delen på knokkelen heter skaft og nederste delen av knokkelen er endestykke.
Knokkelen består av:
- Leddbrusk som befinner seg helt øverst i det øverste endestykke og helt nederst på det nederste endestykket av knokkelen.
- Vekstskive som befinner seg i det svampeaktige området i knokkelen. Vekstskiven forsvinner etter hvert som man vokser, og denne er her for at knokkelen skal vokse seg større. Når knokkelen er ferdig vokst så forsvinner vekstskiven.
- Svampeaktig beinvev, også kalt spongiøst beinvev med rød beinmarg er det som ende stykkene består mest av. Dette sammenlignes med en svamp, fordi det er mange hullrom i beinvevet.. Her dannes det røde og hvite blodceller og blodplater.
- Gul beinmarg ligger i sentrum av skaftet. Gul beinmarg inneholder fettceller og det er en del næringstoffer der.
- Kompakt beinvev er det som ligger rundt i hele knokkelen. Dette er helt kompakt, som vil si at det er sammenklemt og hardt. Det skal være nesten umulig å brekke dette, men det skjer (feks. brekt arm).
- Beinhinne er en tynn hinne som ligger utenfor knokkelen. Det er dette som får knokkelen til å vokse i bredden.
Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen:
Et ledd er en forbindelse mellom to eller flere knokler. Leddet gjør at knoklene henger sammen, og passer på at knoklene ikke gnisser mot hverandre, noe som kan forårsake slitasje eller skade på knokkelen. Vi har to typer ledd, det er ekte og uekte ledd.
EKTE LEDD:
Det som kjennetegner ekte ledd er at det er stor bevegelse i leddet. Åpningen som er mellom knoklene kalles leddhule eller leddspalte. For å se forskjellen på ekte ledd og uekte ledd så ser man om det er leddhule ved leddet; hvis det er det, så er det ekte ledd, hvis det ikke er det så er det uekte ledd.
UEKTE LEDD:
Dette er ledd hvor det er lite eller ingen bevegelighet. Dette skyldes liten avstand mellom knoklene. Denne typen ledd har ikke leddhule/leddspalte.
Uekte ledd deles inn i to grupper: bruskforbindelse(som befinner seg mellom brystbein og ribbein) og bindevevsforbindelse (som er mellom knoklene i hodeskallen).
Gjøre rede for musklenes oppgaver:
Musklene har to oppgaver. Den første oppgaven er å holde kroppen oppe, for uten skjelett hadde kroppen falt sammen og vært som en ball. Den andre oppgaven er å skape bevegelse og trekke seg sammen.
Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:
Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen:
Knokkelen består av:
- Leddbrusk som befinner seg helt øverst i det øverste endestykke og helt nederst på det nederste endestykket av knokkelen.
- Vekstskive som befinner seg i det svampeaktige området i knokkelen. Vekstskiven forsvinner etter hvert som man vokser, og denne er her for at knokkelen skal vokse seg større. Når knokkelen er ferdig vokst så forsvinner vekstskiven.
- Svampeaktig beinvev, også kalt spongiøst beinvev med rød beinmarg er det som ende stykkene består mest av. Dette sammenlignes med en svamp, fordi det er mange hullrom i beinvevet.. Her dannes det røde og hvite blodceller og blodplater.
- Gul beinmarg ligger i sentrum av skaftet. Gul beinmarg inneholder fettceller og det er en del næringstoffer der.
- Kompakt beinvev er det som ligger rundt i hele knokkelen. Dette er helt kompakt, som vil si at det er sammenklemt og hardt. Det skal være nesten umulig å brekke dette, men det skjer (feks. brekt arm).
- Beinhinne er en tynn hinne som ligger utenfor knokkelen. Det er dette som får knokkelen til å vokse i bredden.
Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen:
Et ledd er en forbindelse mellom to eller flere knokler. Leddet gjør at knoklene henger sammen, og passer på at knoklene ikke gnisser mot hverandre, noe som kan forårsake slitasje eller skade på knokkelen. Vi har to typer ledd, det er ekte og uekte ledd.
EKTE LEDD:
Det som kjennetegner ekte ledd er at det er stor bevegelse i leddet. Åpningen som er mellom knoklene kalles leddhule eller leddspalte. For å se forskjellen på ekte ledd og uekte ledd så ser man om det er leddhule ved leddet; hvis det er det, så er det ekte ledd, hvis det ikke er det så er det uekte ledd.
UEKTE LEDD:
Dette er ledd hvor det er lite eller ingen bevegelighet. Dette skyldes liten avstand mellom knoklene. Denne typen ledd har ikke leddhule/leddspalte.
Uekte ledd deles inn i to grupper: bruskforbindelse(som befinner seg mellom brystbein og ribbein) og bindevevsforbindelse (som er mellom knoklene i hodeskallen).
Gjøre rede for musklenes oppgaver:
Musklene har to oppgaver. Den første oppgaven er å holde kroppen oppe, for uten skjelett hadde kroppen falt sammen og vært som en ball. Den andre oppgaven er å skape bevegelse og trekke seg sammen.
Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:
- SKJELETTMUSKULATUR: Skjelettmuskulatur er de musklene vi bruker når vi beveger kroppen. Disse er festet til skjelettet via
sener og denne type muskel er viljestyrt. De er disse fordi når vi vil bevege den muskelen, så kan vi
det. Senene som holder skjelettmusklene sammen med skjelettet er ikke elastiske og de består av kraftig bindevev. Disse musklene får beskjed fra hjernen gjennom en nerve om hva de skal
gjøre.
- GLATT MUSKULATUR:
Glatt muskulatur finnes i indre organer og i blodåreveggen. Evnen til denne muskeltypen er at de
kan trekke seg sammen, og dette fører til at huden blir hvit (som på hendene).
Oppgavene disse musklene har, foregår i de indre organene. Det som oppgaven er, er å elte maten i magesekken, tømme galle ut i tarmen og frakte urin fra nyrene til urinblæren. Denne
muskelgruppen er derfor ikke viljestyrt.
- HJERTEMUSKULATUR:
Hjertemuskulatur er hjertets eget muskelvev, og finnes bare i hjerteveggen. Når denne muskelen trekker seg sammen, så presser det blod fra hulrommene i hjertet ut til pulsåren, mens når denne muskelen hviler, så fylles hulrommene i hjertet med blod. Hjertemuskelen arbeider hele livet og denne er ikke viljestyrt.
Hjertemuskulatur er hjertets eget muskelvev, og finnes bare i hjerteveggen. Når denne muskelen trekker seg sammen, så presser det blod fra hulrommene i hjertet ut til pulsåren, mens når denne muskelen hviler, så fylles hulrommene i hjertet med blod. Hjertemuskelen arbeider hele livet og denne er ikke viljestyrt.
