Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:
Vi puster for å få oksygen til cellene i kroppen, og for at vi skal kvitte oss med karbondioksiden som er i kroppen. Måten vi puster på er at vi bruker mellomgulvet og brystkassa. Mellomgulvet, en muskel som ligger under lungene, går ned når vi puster inn, og dytter lungene fremover. Det er derfor brystkassa går opp og ned når vi puster.
Det som skjer når vi puster inn er:
- mellomgulvet går ned
- brystkassa går utover
- lungene blir fylt med luft og følger mellomgulvet og brystkassa.
Det som skjer når vi puster ut er:
- mellomgulvet går opp
- brystkassa går inn
- luften i lungene blir presset ut, og lungene følger brystkassa og mellomgulvet.
Det som skjer når vi puster inn er:
- mellomgulvet går ned
- brystkassa går utover
- lungene blir fylt med luft og følger mellomgulvet og brystkassa.
Det som skjer når vi puster ut er:
- mellomgulvet går opp
- brystkassa går inn
- luften i lungene blir presset ut, og lungene følger brystkassa og mellomgulvet.
Fortell om oppbygning og funksjon av luftveiene og lungene:
Oppbygningen av luftveiene og lungene består av nesa og nesehulen, svelget og strupen, luftrøret og luftrørgreinene, lungene og respirasjonsmusklene.
NESA OG NESEHULEN:
NESA OG NESEHULEN:
Dette er den første delen som lufta passerer når den er på vei til lungene. Her blir luften renset, varmet og fuktet. For at kroppen ikke skal miste så mye varme, så tar nesa opp varme.
Innvendig er nesa og nesehulen dekket av en slimhinne med små flimmerhår. Flimmerhårene fanger opp støv og skitt fra luften vi puster inn, slik at vi ikke skal få for mange skadelige gasser i lungene. Luften blir fuktet ved at slimhinna stadig har slimhinnedannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp luften vi puster inn.
Det er små luftfylte hulrom i nesehulen, og disse kalles bihulene. Bihulene sørger for klang når vi snakker, og disse befinner seg over og ved siden av nesehulen
Innvendig er nesa og nesehulen dekket av en slimhinne med små flimmerhår. Flimmerhårene fanger opp støv og skitt fra luften vi puster inn, slik at vi ikke skal få for mange skadelige gasser i lungene. Luften blir fuktet ved at slimhinna stadig har slimhinnedannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp luften vi puster inn.
Det er små luftfylte hulrom i nesehulen, og disse kalles bihulene. Bihulene sørger for klang når vi snakker, og disse befinner seg over og ved siden av nesehulen
SVELGET OG STRUPEN:
Det neste luften passerer på veien ned til lungene er svelget og strupen. Det er her åpningen fra nese og munn møtes, og dette er grunnen til at vi kan puste gjennom både nesa og munnen, men hvis vi puster gjennom munnen, så blir ikke luften renset, varmet og fuktet.
I strupen skilles luftrør og spiserør. Når vi spiser eller drikker så er det et lokk, strupelokket, som legger seg over luftrøret når vi svelger, slik at vi ikke får mat i feil rør.
I strupen befinner stemmebåndet seg. Når vi prater så strammes stemmebåndet, samtidig som vi prater. Lyden blir til ord ved at stemmebåndet vibrer ved hjelp av tunga, leppene og munnhulen.
I strupen befinner stemmebåndet seg. Når vi prater så strammes stemmebåndet, samtidig som vi prater. Lyden blir til ord ved at stemmebåndet vibrer ved hjelp av tunga, leppene og munnhulen.
LUFTRØRET OG LUFTRØRGREINENE:
Etter strupen kommer lufta til luftrøret. Måten luftrøret er oppbygd opp er av hesteskoformede bruskringer, og dette gjør at luftrøret alltid er oppe.
Luftrøret deler seg i to, venstre og høyre hovedluftrørgrein(også kalt hovedbronkie), og går deretter til høyre og venstre lunge.
Det er også bruskringer i hovedbronkiene og de største bronkiene. Det bronkiene består av er en slimhinne som er dekket med flimmerhår. Slimhinna produserer slim hele tiden, og måten slimet blir fraktet mot svelget, er ved hjelp av flimmerhårene.
LUNGEBLÆRENE - LUNGENE:
De tynne bronkiene ender i små lungeblærer som kalles alveoler, og alveolene kan sammenliknes med små drueklaser. Alveolene blir tilsammen lungene. Det er tilsammen rundt 300-400 millioner alveoler i kroppen vår.
Måten alveolene er oppbygd på er av en tynn hinne, og de er omgitt av kapillærer. Den tynne hinna gjør at det er mulig for oksygenet å trenge gjennom alveoleveggen, og videre inn i blodet og til slutt binde seg til hemoglobidet, som befinner seg i de røde blodcellene. Karbondioksid gjennomgår den samme runden, bare i bakvendt rekkefølge.
Den luften vi puster inn inneholder ca. 20% oksygen, mens når vi puster den ut, er det ca. 16% oksygen igjen. Luften vi puster inn består ellers av 79% nitrogen og 1% av andre gasser.
Det meste i brystkassa blir fylt av lungene, og lungene befinner seg fra øverste ribbein og ned til mellomgulvet. Andre organer som også befinner seg i brystkassa er spiserør, hjertet og blodårer.
LUNGEHINNA:
Lungehinna ligger rundt hver lunge og består av en dobbelt bindevevshinne med væske imellom.
Det er den innerste delen av hinna som er festet til lungene, mens den ytterste delen er festet til mellomgulvet og brysthulen. Mellom den ytterste og innerste delen er det et svakt undertrykk, og dette gjør at lungevevet holder seg utstrekt.
RESPIRASJONSMUSKLER:
Det er disse musklene vi bruker når vi puster, som vil si at det er ribbeinsmusklene og mellomgulvet. Mellomgulvet dras ned mot magen når mellomgulvet trekker seg sammen og dette fører til at brystkassa hever seg. Brysthulen utvides av ribbeinsmusklene når de trekker seg sammen. Brystkassa utvides av resspirasjonmusklene, og dette fører til at det skapes et undertrykk slik at lufta strømmer ut til alveolene.
Når vi puster inn bruker vi musklene, og når vi puster ut slapper musklene av.
Voksne puster normalt ca 15 ganger i minuttet når de hviler.
Storebarn puster normalt 20 ganger i minuttet, imens spedbarn puster rundt 40 ganger i minuttet.
Respirasjonstiden blir regluert i respirasjonssenteret som befinner seg i hjernestammen Pusten kan holdes i en kort tid fordi man kan styre respirasjonsmuklene bevisst.
Tegne og sett på navn og forklar gassutvekslingen i lungene.
Det som skjer i gassutvekslingen er at O2 kommer inn i lungeblæren, og går gjennom alvoleveggen og ut i blodcellene som er i blodet. Etter at blodet har vært i rundt i kroppen består det av veldig mye CO2. CO2 går igjennom alvoleveggen og inn i lungeblæren og videre oppover til lungene, lungegreinene og videre til det kommer til nese/munn, og pustes ut.
Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.
Oksygen er cellenes drivkraft. Hvis ikke cellene får oksygen, så vil de slutte å fungere/jobbe, dette medfører da at man kan dø, fordi det er cellene som "skaper liv i kroppen"
Luftrøret deler seg i to, venstre og høyre hovedluftrørgrein(også kalt hovedbronkie), og går deretter til høyre og venstre lunge.
Det er også bruskringer i hovedbronkiene og de største bronkiene. Det bronkiene består av er en slimhinne som er dekket med flimmerhår. Slimhinna produserer slim hele tiden, og måten slimet blir fraktet mot svelget, er ved hjelp av flimmerhårene.
LUNGEBLÆRENE - LUNGENE:
De tynne bronkiene ender i små lungeblærer som kalles alveoler, og alveolene kan sammenliknes med små drueklaser. Alveolene blir tilsammen lungene. Det er tilsammen rundt 300-400 millioner alveoler i kroppen vår.
Måten alveolene er oppbygd på er av en tynn hinne, og de er omgitt av kapillærer. Den tynne hinna gjør at det er mulig for oksygenet å trenge gjennom alveoleveggen, og videre inn i blodet og til slutt binde seg til hemoglobidet, som befinner seg i de røde blodcellene. Karbondioksid gjennomgår den samme runden, bare i bakvendt rekkefølge.
Den luften vi puster inn inneholder ca. 20% oksygen, mens når vi puster den ut, er det ca. 16% oksygen igjen. Luften vi puster inn består ellers av 79% nitrogen og 1% av andre gasser.
Det meste i brystkassa blir fylt av lungene, og lungene befinner seg fra øverste ribbein og ned til mellomgulvet. Andre organer som også befinner seg i brystkassa er spiserør, hjertet og blodårer.
LUNGEHINNA:
Lungehinna ligger rundt hver lunge og består av en dobbelt bindevevshinne med væske imellom.
Det er den innerste delen av hinna som er festet til lungene, mens den ytterste delen er festet til mellomgulvet og brysthulen. Mellom den ytterste og innerste delen er det et svakt undertrykk, og dette gjør at lungevevet holder seg utstrekt.
RESPIRASJONSMUSKLER:
Det er disse musklene vi bruker når vi puster, som vil si at det er ribbeinsmusklene og mellomgulvet. Mellomgulvet dras ned mot magen når mellomgulvet trekker seg sammen og dette fører til at brystkassa hever seg. Brysthulen utvides av ribbeinsmusklene når de trekker seg sammen. Brystkassa utvides av resspirasjonmusklene, og dette fører til at det skapes et undertrykk slik at lufta strømmer ut til alveolene.
Når vi puster inn bruker vi musklene, og når vi puster ut slapper musklene av.
Voksne puster normalt ca 15 ganger i minuttet når de hviler.
Storebarn puster normalt 20 ganger i minuttet, imens spedbarn puster rundt 40 ganger i minuttet.
Respirasjonstiden blir regluert i respirasjonssenteret som befinner seg i hjernestammen Pusten kan holdes i en kort tid fordi man kan styre respirasjonsmuklene bevisst.
Tegne og sett på navn og forklar gassutvekslingen i lungene.
Det som skjer i gassutvekslingen er at O2 kommer inn i lungeblæren, og går gjennom alvoleveggen og ut i blodcellene som er i blodet. Etter at blodet har vært i rundt i kroppen består det av veldig mye CO2. CO2 går igjennom alvoleveggen og inn i lungeblæren og videre oppover til lungene, lungegreinene og videre til det kommer til nese/munn, og pustes ut.
Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.
Oksygen er cellenes drivkraft. Hvis ikke cellene får oksygen, så vil de slutte å fungere/jobbe, dette medfører da at man kan dø, fordi det er cellene som "skaper liv i kroppen"